Reddet av kjærligheten

Foto: Fredrikke Wetherilt

Foto: Fredrikke Wetherilt

Livet til Beth Hart har vært alt annet enn lett. Bak suksessen ligger en fortid med rusmisbruk, nedturer og sykdom, som holdt på å koste henne livet.

- Det viktigste vendepunktet var ham, forteller hun og peker på ektemannen, Scott.

- Han er en fantastisk mann, som ikke bare er god mot meg. Han er god mot moren sin og mot alle han møter. Han er sjenerøs, tålmodig og positiv. At en som ham forelsket seg i en som meg, fikk meg til å tenke, wow, kanskje jeg er et bra menneske likevel? Å møte ham, forandret alt.Mistet søsteren

Året er 2010 og jeg møter den amerikanske artisten i toppetasjen på Grand Hotell. Hun er på et kort norgesbesøk. Om tre dager skal hun videre til New York. 

- Har de koffeinfri kaffe her? Jeg trenger ikke mer energi, ler hun.

I de mange artiklene som er skrevet om Beth Hart, forteller hun om både opp- og nedturer. I tillegg til rusmisbruk og sykdom, hadde hun også en søster som døde av aids kort tid før hennes store gjennombrudd.

- Søsteren min døde i det jeg fant ut at jeg skulle få platekontrakt. Jeg dro til motellet hun bodde på for å fortelle henne at alt kom til å ordne seg. Jeg skulle hjelpe henne. Hun åpnet morgenkåpen og viste meg hvor tynn hun var blitt. "Jeg kommer ikke til å overleve," sa hun. Neste dag dro jeg til Jamaica for å ha konsert. Da jeg kom hjem igjen, var hun død.

Beth Hart blir stille et øyeblikk. Hun tar en slurk av kaffen sin.

- Noen ganger er døden barmhjertig. Hun hadde mye smerter og var dypt ulykkelig. Hun ble syk da hun var 22 år og døde 10 år senere. Hun hadde gitt opp.

Savnet etter søsteren er der hver dag.

- Hun var den som alltid stilte opp. Jeg fikk mye støtte fra familien, men hun var den som støttet meg mest.

Vant talentkonkurranse

Beth vokste opp i Los Angeles. Allerede som fireåring oppdaget hun gleden med musikk.

- En natt fant mamma meg sittende ved piano og etter det fikk jeg privattimer. Jeg var ikke flink til å lære meg noter, men jeg lyttet til det søsteren min og pianolæreren min spilte - og spilte det samme etterpå.

Hun forsto tidlig at musikk var det hun ville drive med.

- Jeg visste ikke om jeg kom til å klare det, men jeg måtte prøve.

_MG_0030.jpg

I 1993 vant hun en talentkonkurranse på TV. Star Search. Noe lignende dagens Idol. 

- Jeg ville egentlig ikke bli med, men venninnen min betalte meg 50 $ for å dra på audition. Da jeg fikk vite at jeg gikk videre, svarte jeg først nei, men produsenten syntes det var noe hipt med meg som de trengte for å øke seertallene. Etter litt frem og tilbake, sa jeg ja, mot at produsenten min fikk bli med.

De var sikre på at de kom til å ryke ut i første eller andre program, men jo mer de vant, jo mer gira ble de.

- Vi fleipet med at vi skulle si nei til pengepremien hvis vi vant alt sammen, men da vi sto der til slutt, sa jeg bare, gi meg de penga. Det var kjempegøy!

Premiepotten var på 700 000 kroner.

– Jeg var ung og brukte pengene på å feste.

_MG_9897.jpg

Bipolar

Festing ble en del av hverdagen allerede på barneskolen. Beth levde to liv, med to vennegjenger adskilt fra hverandre. Den ene festet hun med, den andre var hun streit med.

- Jeg hadde en innebygd uro som hele tiden lå der. I sjette klasse begynte jeg å leke med alkohol og hasj. Som 15-åring introduserte kjæresten min meg for heroin.

Da det store gjennombruddet kom i 1999, med album nummer to, Screamin’ for my supper, begynte hun for første gang å ruse seg på jobb.

– Jeg opplevde min første store suksess og jobbet rumpa av meg. Jeg var gjest hos David Letterman og Jay Leno. Angsten økte, det ble for mye for meg. Vekten raste ned til 44 kg, håret falt av og jeg var nær ved å dø.

I samme periode ansatte hun roadien Scott Guetzkow.

Da plateselskapet så hvor utmagret hun var, sa de opp kontrakten. Med støtte fra manageren og Scott, oppsøkte hun profesjonell hjelp og begynte å gå på møter med Anonyme alkoholikere.

– Legene sa til meg at problemene mine egentlig ikke handlet om alkohol eller rusmidler, men at det var noe med hjernen min, som jeg hadde slitt med siden jeg var liten. Det var derfor jeg drakk, ruset meg, overspiste og ikke spiste. Jeg fikk vite at jeg er bipolar, noe de ville gi meg medisiner for, men jeg nektet å høre på dem. Jeg trodde at jeg ville klare meg med AA-møter. I starten gikk det veldig bra. Jeg ble rusfri og følte at jeg hadde det bedre enn på lenge, men det var en nedtur at musikken var borte.

Håp og nye drømmer

Hun skammet seg og trodde hun ikke fortjente å lage musikk.

- Gud ga meg alt og hva gjorde jeg med det? Jeg pissa på det. En fantastisk psykolog sa til meg at alle fortjener å være lykkelige, uansett hvor mange ganger de driter seg ut. Du fortjener å gjøre det du elsker og du fortjener hundre nye sjanser, fordi du er menneske.

I 2004 ga hun ut sitt tredje album, Leave The Ligh On, hvor hun skrev om alt som hadde skjedd, på godt og vondt. Det var et album som handlet om håp og nye drømmer. Hun har siden holdt seg rusfri, men etter en ny knekk for noen år siden, begynte hun på medisiner.

- Ok, så er jeg det legene kaller bipolar, men det fine er at med trening, diett, medisiner og et godt nettverk rundt meg, har jeg mulighet til å leve et sunnere liv og å ha det bedre. Jeg kom til et punkt hvor jeg tenke hva er meningen med livet? Er det bare for meg, eller er andre mennsker involvert? Da jeg møtte Scott trodde jeg at han kom til å forlate meg. At jeg ville slite ham ut, til ha sa glem det, jeg stikker, men han elsker meg fremdeles og er like snill. Det gikk opp for meg at livet handler om å dele det med en som fortjener å bli behandlet bra. Jeg måtte forandre meg selv for å kunne være der for ham.

Foto: Fredrikke Wetherilt

Foto: Fredrikke Wetherilt

Hodestups forelsket

Vi går ut på takterassen og ser utover Oslo. Hun tenner seg en røyk.

– Dette er det neste jeg skal slutte med, smiler hun og holder opp røyken. Om få måneder skal hun tilbake til Norge med bandet sitt for å spille flere konserter.

- Vi gleder oss. Det er kjempegøy å spille her.

Det nye albummet My Californa er litt annerledes enn det hun har gjort før, mer innenfor songwriter-stilen. Tekstene er like ærlige.

Jeg spør hva som er det perfekte livet for henne.

- Det er å være gift med Scott og å gjøre ham glad. Jeg er hodestups forelsket. Det er å ta godt vare på meg selv og å lage musikk. Dårlig musikk, bra musikk, og alt midt i mellom. Det er dra på turne og møte mennesker, som nå. Til jeg dør. Det hadde vært topp.