Evig søndag

IMG_3334.JPG

Tittelens to ord oppsummerer hovedpersonens eksistens gjennom ett år. Hver dag er lik i kampen om å opprettholde sykdommen hun vet skader henne. 

Dokuromanen "Evig søndag", skrevet av Linnéa Myhre, ble utgitt i 2012. Fem år senere har boka også blitt teaterforestilling.

Jeg kjøpte "Evig søndag" fordi jeg ønsket å få et innblikk i en verden jeg ikke kjenner stort til. Det er også en bok som dukker opp i debatter med jevne mellomrom, som har gjort meg nysgjerrig. 

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor spiseforstyrrelser "sitter så dypt" hos de som rammes av det. Jeg ønsket en forklaring på hvorfor, men isteden skildrer boka hva det vil si å leve med spiseforstyrrelser. Ærlig og uten filter. Leseren får forståelse av hvor store begrensninger sykdommen skaper og isolasjonen den medfører. Hver dag er en evig søndag, som for hovedpersonen er den verste dagen i uka.

Underveis i boka begynner jeg å lure på hva meningen med boka er. Jeg forstår at jeg har en forventning om at ting skal bli bedre når hovedpersonen begynner å gå til psykiater. At det skal bli et vendepunkt. Istedenfor blir det verre. Psykiateren blir et holdepunkt. En grunn til å stå opp, som kanskje - der og da - viser seg å være det viktigste holdepunktet i hverdagen. På side 100 svarer forfatteren på det jeg lurer på, til min store overraskelse, som gjør at jeg liker boka enda bedre.

"... jeg kan med en gang fortelle at det ikke vil oppstå noen mening. Jeg skriver meg vekk, fraskriver meg alt ansvar."

IMG_3724.jpg

Det er dog en mening med boka - i at boka fins. Det er en svært viktig bok. Forfatteren åpner en dør som kan gjøre at andre tør å følge etter og snakke om sine spiseforstyrrelser. I hvert fall vite at de ikke er alene og at det det er mulig å få hjelp. For andre som ikke lider av sykdommen, gir boka et innblikk og en forståelse av hva det innebærer å leve med spiseforstyrrelser.

Linnéa Myhre mottok i 2012 Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse.

- Vi tror at dette bidrar til at andre kommer videre og får hjelp. Vi vet at det å dele er viktig, sa Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse til NRK samme år.

Boka er veldig interessant og godt skrevet. Anbefales!