Hei!

Jeg er usikker på om jeg er journalist som har begynt å blogge, eller blogger med redaktørbakgrunn. Grensene viskes stadig ut. Jeg anser meg derfor som skribent og trives godt med en fot i hver sjanger. Velkommen! 

Helsevesenet svikter pasienter og ansatte

Helsevesenet svikter pasienter og ansatte

- Det er for mange pasienter i Norge som har det altfor dårlig. Det er for mange helsearbeidere som har skrekkelige arbeidsvilkår, sier Lise Askvik.

Vi møttes for en på kafe Cæsar i Oslo for å snakke om tiden etter utgivelsen av boka Helsesviket i 2015. Har norsk helsevesen blitt bedre?

- Jeg har fått mye henvendelser og forespørsler fra folk som er fortvila. Boka har generert mer av det jeg har visst, men dårlige kår er dessverre enda mer utbredt enn det jeg håpa på, forteller hun.

Lise Askvik er journalist, eks-kreftpasient, helsedebattant og forfatter. Hun har tidligere utgitt boken Kreft ga meg kraft (2013). Som kreftpasient møtte hun mange "engler i hvitt", men hun opplevde også at "noe" skurret. Stadig ble de hindret i å gjøre jobben sin. I Helsesviket skriver hun:

"En dag klarte ingen av dem å ta blodprøver; jeg ble forbløffet da de istedenfor å bruke en nål, som de pleide, plutselig måtte stikke både tre og fire ganger før de traff. Hva hadde skjedd? Og hvorfor var blomkålsuppa så tynn at sykepleieren beklaget at den manglet blomkål? Hvorfor hadde helseforetakene sagt opp sekretærene og erstattet dem med "taleregistratorer" som ikke registrerte forskjell på "han" og "hun" og som ikke forsto dialekter eller aksent? Hvorfor hadde noen kuttet ned antall brystrekonstruksjoner - og hvilke andre pasientgrupper ble også tilsidesatt? Mine opplevelser, og et dulgt irritasjon hos mange helsearbeidere, vekket den journalistiske nysgjerrigheten min. Da jeg begynte å stille spørsmål, ville ingen innrømme noe som helst, så jeg fortsatte å spørre. Først etter noen uker, da noen begynte å svare, gikk min forbløffelse over til forferdelse."

- Helsesviket er en beskrivelse av virkeligheten - en virkeligheten folk flest ikke ønsker å vite om, men som er viktig at befolkningen har innsikt i. Vi har mange floksler som "Det er typisk norsk å være god" og "Norge er verdens beste land." De inneholder delvis sannhet, men har noen store alvorlige sprekker; i Norge i dag lar vi flere, svært svake grupper seile sin egen sjø. Til tross for at disse menneskene har krav på hjelp i kraft av sitt statsborgerskap og sine skatteinnbetalinger. Men staten svikter, mange av dem med fullt overlegg. Hvis folk ikke er villig til å ta sannheten innover seg får vi ikke endret på det, sier hun.

Et ord som går igjen i boka, er hvorfor? Helsearbeidere undrer seg over media, folket og politikerne.

  • Hvorfor dekker ikke norsk media de grunnleggende, store spørsmålene om styringen og effekten av norsk helsevesen? Er det fordi de ikke klarer å lage sexy titler av det? Er journalistene så opptatt av å være på talefot med politikerne at de ikke tør å stille de nødvendige, kritiske spørsmålene?

  • Hvorfor reiser ikke folk flest seg i protest over det helsevesenet vi ansatte fortviler over å se forfalle? Velger folk å tro på verdens beste helsevesen fordi det gir trygghet? Er kanskje falsk trygghet bedre enn ingen trygghet?

  • Hvorfor setter så mange politikere sin personlige prestisje foran lojalitet til velgerne? Bryr de seg ikke om at mange av dagens spareløsninger går alvorlig utover pasientene? 

Økonomi og organisering virker til å være viktigere blant toppene i helsevesenet enn sikkerhet og opprettholdelse av folkets rettigheter, lov, rett og moral. Politikere fremstiller det som om de har makten, mange helsearbeidere og pasienter opplever at det fagsterke byråkratiet i praksis overkjører dem. I så fall er demokratiet i svekkelse.

Lojalitetsplikt

Boken Helsesviket dokumenterer noe av livet på innsiden i norsk helsevesen, gjennom brev fra de ansatte. Hele 17 bidragsytere skriver; noen med fullt navn, andre kun fornavn og enkelte anonyme. De skildrer fryktkultur, uverdige forhold og rene lovbrudd i norsk helsevesen. Vi ser en del av samfunnet der varslere, og de som stiller kritiske spørsmål, skal tas, mens de grovt uaktsomme ansvarlige slipper unna.

- De 17 medforfatterne i Helsesviket er folk fra innsiden som har våget å snakke til tross for at de er pålagt lojalitetsplikt. Den plikten er en samfunnsfiende; det er som at direktoratet som utstedte den beordrer; elsk meg fordi jeg tvinger deg til det! Den innebærer at ansatte ikke får lov til å fortelle sannheten om hva som skjer på innsiden. Sannheter som kan "skade omdømme" skal ties ihjel. Hvordan skal da journalister og demokratiet få innsyn i hvordan våre politikerne utfører tillitsvervet med å styre helsesektoren? Hvordan skal vi da få reist debatten om hvordan vi skal forbedre systemet?

For enkelte har deltakelsen i boka fått konsekvenser.

- Det har resultert i utpressing på jobben. Kritikk tåles ikke. Det er et svik mot pasientene og det er et svik mot våre helseansatte når sannheten ikke skal frem. Jeg er veldig glad for responsen boka har fått. Norge bruker enorme summer på byråkrati, administrasjon, ledelse, konsultentkjøp og alt annet som ikke handler om dem helsesektoren er satt til å ivareta, nemlig pasientene. Vi er nødt for å ta et oppgjør med denne sektorens stadige skjevere utvikling. Virkeligheten er mye mer sjokkerende enn folk flest veit. Derfor er Helsesviket viktig, dette er modige direkterapporter fra innsiden.

Typisk norsk å være sjølvgod?

Å gi et prosentvis anslag av hvor mye som fungerer i helsetjenesten, er vanskelig. Ifølge Lise vil mange tro at99 prosent av norsk helsevesen er velfungerende. Medieoppslag, internasjonale undersøkelser, pasientberetninger peker mot noe annet. Kanskje er et anslag på omlag 50 til 70 prosent realistisk, spør Lise.

- Minst 25 prosent skriker etter alvorlige endringer, etter forbedringer for pasienter og ansatte. Eldreomsorg er noe av det styggeste. Og at norske kreftpasienter nektes livgivende og årelang livsforlengelse immunterapi som stort sett alle EU-land nå har innført. Inkludert Hellas. Det er grotesk for dødssyke pasienter å nektes trolig virksom medisin. Norge har ifølge Legemiddelindustrien sågar fått tilbud om gode priser og gratis førstebehandlinger, men avslått. Det er ingen vilje i Norge til å investere i så syke mennesker. Det reagerer mange helseansatte på med vemmelse. For menneskeverdet er likt, uansett om man er syk eller frisk. Men kanskje ikke lenger for statens kronevoktere, spør Lise syrlig.

- Det er såpass alvorlig at vi ikke kan late som at alt er i orden. Det er ikke lenger "typisk norsk å være god." Det er typisk norsk å være sjølgod, når noen mener seg berettiget til å avslå alvorlig syke menneskers rett til behandling.

Les mer fra innsiden i Helsesviket. Boken anbefales og kan kjøpes HER.

Hvordan spare - og ha råd til nye sko?

Hvordan spare - og ha råd til nye sko?

Gjør suksess med bærbar sauna

Gjør suksess med bærbar sauna